Den siste oppgaven=)

Nyromantikken blir ofte brukt om perioden 1890-1905. Som en helhet kan man si at perioden var en reaksjon på realismen og naturalismen. Her var diktningen problemorientert og samfunnskritisk. Nå ville heller forfatterne skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Her er flere kjennetegn på nyromantikken: 
• Dikterne vender seg i noen grad bort fra parolen om å «sette problemer under debatt» 
• Noe mindre interesse for å forklare 'alt' ut fra arv og miljø. 
• Fornyet interesse for tidligere romantiske perioder som høyromantikk, nasjonalromantikk og «middelalder». Derav forestillingen om en ny romantikk. 
• Lyrikken blomstrer, også i prosastilen. Romanen og dramaet lever videre, men preges av det man gjerne kaller "tidsånden". 
• Merkbar inspirasjon fra eventyr, sagn, folkevise, folketro og det Moltke Moe kalte "mystiske tenkesett". 
• Omgivelser, f.eks. natur- og gatebilder, oppfattes i utstrakt grad sinnbilldedlig. 
• Diktningen/litteraturen blir (til dels) mer subjetivistisk. 
• Diktningen interesserer seg for ekstreme sjelstilstander og diverse former for oppløsning like til personlighetsspaltning. 
• Enkeltmenneskets stemninger og gåtefulle innfall kommer i fokus. 
• Sjalusi, angst, ensomhet, fremmedfølelse og mystikk er viktige stikkord. 
• Interesse for å beskrive samfunnsformer i oppløsning. 
• Religiøse spørsmål kommer mer i fokus igjen. 
• Impresjonistiske stiltrekk florerer som aldri før.

Modernismen kjennetegnes av:
• Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening.
• Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon.
• Fragmentering: virkeligheten er flertydig og spillet; jeget går i oppløsning.
• Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.
• Orginalitet: nei til det gamle, ja til det nye. 

Modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet". Man snakker ikke om hvordan det burde vært, men hvordan det faktisk er. Forfatterne prøver å si noe om hva som skjer når tradisjonelle verdier forkastes og religionen mister sin makt. I mange tilfeller står den modernistiske livsfølelsen i kontrast til modernitetens framskrittsoptimisme. 

Forskjellen mellom "Det moderne prosjektet" og modernismen er i grove trekk optimismen og troen på fremtiden. Det moderne prosjektet kjennetegnes av frihet, fornuft og framskritt. Det dreier seg om frihet, overtro og at utviklingen er positiv. Kanskje kan man også si at det moderne prosjektet handler om de samfunnsendringene som fant sted og som har dominert det vestlige tankesettet de siste 400 årene. Modernismen er på sin side en slags reasksjon til det moderne og er mere pessimistisk. Modernismen kommer til uttrykk gjennom litteratur og kunst og viser hvordan det er å leve med moderniteten. 

Bildet: CC-lisensiert av Pierre Marcel på Flickr.

Valgfri dialekt

Oppgaven er enkel; beskriv en dialekt. Vel, for å velge noe jeg føler jeg kanskje har litt peiling på falt valget ganske en k e lt på bergensk. I Bergen brukes høytone, altså begynner de høyt og ender lavt. Ta bare ”Bergen” so m eksempel og si det høyt for deg selv på bergensk og på østlandsk/Oslotype, og du vil høre forskjellen.Den trykksterke stavelsen har høyere tone enn den trykksvake i høytone dialektene. Som alle vet er bergensere gode på skarre-r, noe vi bare finner sørvest i landet. Selv om denne lyden en gang kom fra Frankrike og foreløpig bare finnes i små deler av landet vårt, er den i ferd med å bre om seg. Kanskje er dette fordi det er en lettere lyd å lære seg en rungespiss-r. De sier også ikkje, som faktisk er svært vanlig i vårt langstrakte land. Som en liten dott midt blant blått på kartet, altså ”me og mi” i dette tilfellet, bruker bergensere ”vi” om 1. person flertall personlig pronomen. De sier også eg, men det er jo heller ikke noe særlig unikt. Noe vi bare finner på vestkanten av landet er omgjøringen fra –ll til –dl, likevel er ikke dette kjempe tydelig men kan kanskje høres når de sier ”fjell”. Et annet målmerke er også at de sier for eksempel ”kva/ka” i stede for hva. Også a-infinitiv er vanlig her. Det vi ikke finner er bløte konsonanter, tjukk l og palatalisering.

Bildet: CC-lisensiert av forf på Flickr.

Måltrekk ved Valledialekten

Det fyrste eg tenkte da eg høyrde ”Forteljing av Knut K. Homme” var at dialekten ikkje kunne være frå ein av dei store byane. Men kva eg høyrer er jo ikkje nok. Me må sjå på måltrekka. Det eg høyrer fortast er at det blir brukt tungespiss-r, altså er me ikkje i indre Agder, rundt Stavanger, Bergen eller Hardangerfjorden. Eg høyrar så at det ikkje er noko palatalisering, slik at området mitt blir snevra inn til å gjelde ca frå Hardangerfjorden og sør, samt indre Finnmark og aust Finnmark. Det som avgrensar området drastisk er når me ser på ”ll”. I teksten ser me at det står/ han seier ” åkkå mat'e ó' stappfudde hyllu”, altså stappfudde og ikkje stappfulle. Dette er noko me berre finner i Vest Telemark og Setesdal. Sørlige deler av Setesdal har der i mot blitt tatt bort fordi dei der bruker skarre-r. Eit anna trekk ved Valledialekten er at dei bruker –kv i staden for –hv, for eksempel seier dei kverr i staden for ”hver” som vi ville ha gjort på Austlandet.

Valledialekt

Maten er ikkje så viktig når ein fyrst blir mett og har noko mat, men om ein blir svolten og ikkje har mat, er det viktigaste i verden. Nå går me til min butikk kor me kan velje frå dei stappfulle hyllane, men dei fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, og kva som krevjast av arbeid og anna innsats. Men me skal ikkje så langt tilbake i tid før alle måtte skaffe maten sin sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kveldsmaten var brød og graut, grut og brød. Men til jula måtte me ha noko godt, noko spesielt. Og det var mange som reiste til fjells etter julefisk om dei ikkje har vori i bekken å fanga fisk ennå da. Julefisken skal helst vere stor og raud og vere frå høgfjellet. Før jul har folk god tid og kan vere borte nokon dagar. Husa var kalde og dagane korte, så ein måtte kle seg godt og ta på seg ullteppe og sengeteppe av skinnfellar om nettane. Mens skinnet frå elda flakka på dei lafta veggane, fulle av namn, ble det fortalt mange historier i dei lange kveldane.

Bildet: CC-lisensiert av Catiekida på Flickr

Problemstilling?!

Joda, så her satt jeg nå da... Klar for å begynne på første utkast til særemnet. Vel, jeg har kommet meg igjennom alle de tre bøkene men føler meg i grunn mer i villrede nå enn det jeg var før... I utgangspunktet skulle jeg skrive om seksualitet i Tore Renbergs bøker Mannen som elsket Yngve, Renselse og Matriarkat. Men nå som jeg faktisk har lest alle må jeg si at det muligens blir en for stor utfordring for meg. Men etter å ha lest litt om Tore Renbergs egne kommentarer til flere av hans romaner, kom jeg over en artikkel hvor han nevnte alle mine utvalgte bøker som politiske. Det fikk meg da til å tenke! Jeg har derfor bestemt meg for å se på hvordan det seksuelle blir brukt som skildring for den politiske/samfunnskritiske undertonen i romanene. 

Bildet: CC-lisensiert av Leif (Bryne, Norway) på Flickr.

Dagen i dag. Mandag 19. januar. En dag full av snø og kaos. Og kaos er det vel flere steder om dagen. Som i mitt særemne-hodet. Å lese bøker av Tore Renberg for å undersøke seksualiteten kan være nokså komplisert. "Mannen som elsket Yngve" er vel den boken som holder seg mest innenfor "normalen", om man kan si noe sånt om seksualitet. "Renselse" var så absurd at jeg trenger litt mer tid på å fordøye den før jeg kan gå inn å direkte si noe om hovedpersonen Jakob Malde sin syke opphisselse av å drepe en gravid kvinne i en kirke. I dag har jeg kommet ca halvveis i den siste boka "Matriarkat". Vanskelig å si noe konkret om boka ennå, men det ligger en tydelig seksuell og overdreven tone over hele handlingen.

Jeg regner med å få lest ut boka i løpet av et par dager og kan da begynne på utkastet som skal leveres om en uke. Jeg har markert meg avsnitt som kan brukes som referanse og føler jeg har en viss kontroll på hva som skal være med i utkastet.

Fiffi fakta om norsk

Hva gjør man mens men venter på ny episode av Prison Break? Vel, noen spiller spill, noen rydder, noen stirrer ut i luften og noen gjør klar pepsiglasset og godkroken i sofaen. Allerede våken av pepsi konsumert tidligere på kvelden, bruker denne sjelen sin tid på å finne ut hvordan hun skal kunne smiske med læreren, utspekulert som hun er. Så derfor en liten glogster med fiffi fakta om norsk. Riktig nok ødela hun nok en del for seg selv da hun utelot nynorsk fakta, rett og slett fordi hun ikke brydde seg.